På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ha appuntito la matita. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
appuntire :
ap|pun|tì|re
: (accento grave)
indicativo appuntire. Indikativ modus for verbet appuntire
|
Tempo semplice
appuntire presente |
||
| io | appuntisco |
🔊
|
| tu | appuntisci |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntisce |
🔊
|
| noi | appuntiamo |
🔊
|
| voi | appuntite |
🔊
|
| loro | appuntiscono |
🔊
|
|
Tempo semplice
appuntire imperfetto |
||
| io | appuntivo |
🔊
|
| tu | appuntivi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntiva |
🔊
|
| noi | appuntivamo |
🔊
|
| voi | appuntivate |
🔊
|
| loro | appuntivano |
🔊
|
|
Tempo semplice
appuntire futuro semplice |
||
| io | appuntirò |
🔊
|
| tu | appuntirai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntirà |
🔊
|
| noi | appuntiremo |
🔊
|
| voi | appuntirete |
🔊
|
| loro | appuntiranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
appuntire passato remoto |
||
| io | appuntii |
🔊
|
| tu | appuntisti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntì |
🔊
|
| noi | appuntimmo |
🔊
|
| voi | appuntiste |
🔊
|
| loro | appuntirono |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire futuro anteriore |
||
| io | avrò appuntito |
🔊
|
| tu | avrai appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà appuntito |
🔊
|
| noi | avremo appuntito |
🔊
|
| voi | avrete appuntito |
🔊
|
| loro | avranno appuntito |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire passato prossimo |
||
| io | ho appuntito |
🔊
|
| tu | hai appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha appuntito |
🔊
|
| noi | abbiamo appuntito |
🔊
|
| voi | avete appuntito |
🔊
|
| loro | hanno appuntito |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire trapassato prossimo |
||
| io | avevo appuntito |
🔊
|
| tu | avevi appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva appuntito |
🔊
|
| noi | avevamo appuntito |
🔊
|
| voi | avevate appuntito |
🔊
|
| loro | avevano appuntito |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire trapassato remoto |
||
| io | ebbi appuntito |
🔊
|
| tu | avesti appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe appuntito |
🔊
|
| noi | avemmo appuntito |
🔊
|
| voi | aveste appuntito |
🔊
|
| loro | ebbero appuntito |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo appuntire. Konjunktiv modus for verbet appuntire
|
Tempo semplice
appuntire congiuntivo presente |
||
| io | appuntisca |
🔊
|
| tu | appuntisca |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntisca |
🔊
|
| noi | appuntiamo |
🔊
|
| voi | appuntiate |
🔊
|
| loro | appuntiscano |
🔊
|
|
Tempo semplice
appuntire congiuntivo imperfetto |
||
| io | appuntissi |
🔊
|
| tu | appuntissi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntisse |
🔊
|
| noi | appuntissimo |
🔊
|
| voi | appuntiste |
🔊
|
| loro | appuntissero |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire congiuntivo passato |
||
| io | abbia appuntito |
🔊
|
| tu | abbia appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia appuntito |
🔊
|
| noi | abbiamo appuntito |
🔊
|
| voi | abbiate appuntito |
🔊
|
| loro | abbiano appuntito |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi appuntito |
🔊
|
| tu | avessi appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse appuntito |
🔊
|
| noi | avessimo appuntito |
🔊
|
| voi | aveste appuntito |
🔊
|
| loro | avessero appuntito |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale appuntire. Kondisjonalis av verbet appuntire
|
Tempo semplice
appuntire condizionale presente |
||
| io | appuntirei |
🔊
|
| tu | appuntiresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appuntirebbe |
🔊
|
| noi | appuntiremmo |
🔊
|
| voi | appuntireste |
🔊
|
| loro | appunterebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
appuntire condizionale passato |
||
| io | avrei appuntito |
🔊
|
| tu | avresti appuntito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe appuntito |
🔊
|
| noi | avremmo appuntito |
🔊
|
| voi | avreste appuntito |
🔊
|
| loro | avrebbero appuntito |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo appuntire. Imperativ av verbet appuntire
appuntire imperativo |
||
| tu | appunti |
🔊
|
| noi | appuntiamo |
🔊
|
| voi | appuntite |
🔊
|
appuntire congiuntivo esortativo |
||
| Lei | appuntisca |
🔊
|
| Che lui/lei | appuntisca |
🔊
|
| Che loro | appuntiscano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!