På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ha appoggiato la testa sul cuscino. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
appoggiare :
ap|pog|già|re
: (accento grave)
indicativo appoggiare. Indikativ modus for verbet appoggiare
|
Tempo semplice
Presente appoggiare |
||
| io | appoggio |
🔊
|
| tu | appoggi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggia |
🔊
|
| noi | appoggiamo |
🔊
|
| voi | appoggiate |
🔊
|
| loro | appoggiano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Imperfetto appoggiare |
||
| io | appoggiavo |
🔊
|
| tu | appoggiavi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggiava |
🔊
|
| noi | appoggiavamo |
🔊
|
| voi | appoggiavate |
🔊
|
| loro | appoggiavano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Futuro semplice appoggiare |
||
| io | appoggerò |
🔊
|
| tu | appoggerai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggerà |
🔊
|
| noi | appoggeremo |
🔊
|
| voi | appoggerete |
🔊
|
| loro | appoggeranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
Passato remoto appoggiare |
||
| io | appoggiai |
🔊
|
| tu | appoggiasti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggiò |
🔊
|
| noi | appoggiammo |
🔊
|
| voi | appoggiaste |
🔊
|
| loro | appoggiarono |
🔊
|
|
Tempo composto
Futuro anteriore appoggiare |
||
| io | avrò appoggiato |
🔊
|
| tu | avrai appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà appoggiato |
🔊
|
| noi | avremo appoggiato |
🔊
|
| voi | avrete appoggiato |
🔊
|
| loro | avranno appoggiato |
🔊
|
|
Tempo composto
Passato prossimo appoggiare |
||
| io | ho appoggiato |
🔊
|
| tu | hai appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha appoggiato |
🔊
|
| noi | abbiamo appoggiato |
🔊
|
| voi | avete appoggiato |
🔊
|
| loro | hanno appoggiato |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato prossimo appoggiare |
||
| io | avevo appoggiato |
🔊
|
| tu | avevi appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva appoggiato |
🔊
|
| noi | avevamo appoggiato |
🔊
|
| voi | avevate appoggiato |
🔊
|
| loro | avevano appoggiato |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato remoto appoggiare |
||
| io | ebbi appoggiato |
🔊
|
| tu | avesti appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe appoggiato |
🔊
|
| noi | avemmo appoggiato |
🔊
|
| voi | aveste appoggiato |
🔊
|
| loro | ebbero appoggiato |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo appoggiare. Konjunktiv modus for verbet appoggiare
|
Tempo semplice
Congiuntivo presente appoggiare |
||
| io | appoggi |
🔊
|
| tu | appoggi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggi |
🔊
|
| noi | appoggiamo |
🔊
|
| voi | appoggiate |
🔊
|
| loro | appoggino |
🔊
|
|
Tempo semplice
Congiuntivo imperfetto appoggiare |
||
| io | appoggiassi |
🔊
|
| tu | appoggiassi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggiasse |
🔊
|
| noi | appoggiassimo |
🔊
|
| voi | appoggiaste |
🔊
|
| loro | appoggiassero |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo passato appoggiare |
||
| io | abbia appoggiato |
🔊
|
| tu | abbia appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia appoggiato |
🔊
|
| noi | abbiamo appoggiato |
🔊
|
| voi | abbiate appoggiato |
🔊
|
| loro | abbiano appoggiato |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo trapassato appoggiare |
||
| io | avessi appoggiato |
🔊
|
| tu | avessi appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse appoggiato |
🔊
|
| noi | avessimo appoggiato |
🔊
|
| voi | aveste appoggiato |
🔊
|
| loro | avessero appoggiato |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale appoggiare. Kondisjonalis av verbet appoggiare
|
Tempo semplice
Condizionale presente appoggiare |
||
| io | appoggerei |
🔊
|
| tu | appoggeresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | appoggerebbe |
🔊
|
| noi | appoggeremmo |
🔊
|
| voi | appoggereste |
🔊
|
| loro | appoggerebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
Condizionale passato appoggiare |
||
| io | avrei appoggiato |
🔊
|
| tu | avresti appoggiato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe appoggiato |
🔊
|
| noi | avremmo appoggiato |
🔊
|
| voi | avreste appoggiato |
🔊
|
| loro | avrebbero appoggiato |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo appoggiare. Imperativ av verbet appoggiare
Imperativo appoggiare |
||
| tu | appoggia |
🔊
|
| noi | appoggiamo |
🔊
|
| voi | appoggiate |
🔊
|
Congiuntivo appoggiare |
||
| Lei | appoggi |
🔊
|
| Che lui/lei | appoggi |
🔊
|
| Che loro | appoggino |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus på italiensk og brukes til å gi ordre, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere noen til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall og flertall. I slike tilfeller brukes konjunktiv for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mildere måte. Denne egenskapen gjør italiensk særegen, ettersom konjunktiv tilfører samtaler en tone av høflighet og finfølelse.
Å kjenne til imperativ og bruke den riktig er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i hverdagslige samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!