🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha appellato la decisione del giudice. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    appellare :
    ap|pel||re : (accento grave)

    indicativo appellare. Indikativ modus for verbet appellare


    Tempo semplice

    appellare presente

    io appello
    🔊
    tu appelli
    🔊
    lui/lei/Lei appella
    🔊
    noi appelliamo
    🔊
    voi appellate
    🔊
    loro appellano
    🔊
    Tempo semplice

    appellare imperfetto

    io appellavo
    🔊
    tu appellavi
    🔊
    lui/lei/Lei appellava
    🔊
    noi appellavamo
    🔊
    voi appellavate
    🔊
    loro appellavano
    🔊

    Tempo semplice

    appellare futuro semplice

    io appellerò
    🔊
    tu appellerai
    🔊
    lui/lei/Lei appellerà
    🔊
    noi appelleremo
    🔊
    voi appellerete
    🔊
    loro appelleranno
    🔊
    Tempo semplice

    appellare passato remoto

    io appellai
    🔊
    tu appellasti
    🔊
    lui/lei/Lei appellò
    🔊
    noi appellammo
    🔊
    voi appellaste
    🔊
    loro appellarono
    🔊

    Tempo composto

    appellare futuro anteriore

    io avrò appellato
    🔊
    tu avrai appellato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà appellato
    🔊
    noi avremo appellato
    🔊
    voi avrete appellato
    🔊
    loro avranno appellato
    🔊
    Tempo composto

    appellare passato prossimo

    io ho appellato
    🔊
    tu hai appellato
    🔊
    lui/lei/Lei ha appellato
    🔊
    noi abbiamo appellato
    🔊
    voi avete appellato
    🔊
    loro hanno appellato
    🔊

    Tempo composto

    appellare trapassato prossimo

    io avevo appellato
    🔊
    tu avevi appellato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva appellato
    🔊
    noi avevamo appellato
    🔊
    voi avevate appellato
    🔊
    loro avevano appellato
    🔊
    Tempo composto

    appellare trapassato remoto

    io ebbi appellato
    🔊
    tu avesti appellato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe appellato
    🔊
    noi avemmo appellato
    🔊
    voi aveste appellato
    🔊
    loro ebbero appellato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo appellare. Konjunktiv modus for verbet appellare


    Tempo semplice

    appellare congiuntivo presente

    io appelli
    🔊
    tu appelli
    🔊
    lui/lei/Lei appelli
    🔊
    noi appelliamo
    🔊
    voi appelliate
    🔊
    loro appellino
    🔊
    Tempo semplice

    appellare congiuntivo imperfetto

    io appellassi
    🔊
    tu appellassi
    🔊
    lui/lei/Lei appellasse
    🔊
    noi appellassimo
    🔊
    voi appellaste
    🔊
    loro appellassero
    🔊

    Tempo composto

    appellare congiuntivo passato

    io abbia appellato
    🔊
    tu abbia appellato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia appellato
    🔊
    noi abbiamo appellato
    🔊
    voi abbiate appellato
    🔊
    loro abbiano appellato
    🔊
    Tempo composto

    appellare congiuntivo trapassato

    io avessi appellato
    🔊
    tu avessi appellato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse appellato
    🔊
    noi avessimo appellato
    🔊
    voi aveste appellato
    🔊
    loro avessero appellato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale appellare. Kondisjonalis av verbet appellare


    Tempo semplice

    appellare condizionale presente

    io appellerei
    🔊
    tu appelleresti
    🔊
    lui/lei/Lei appellerebbe
    🔊
    noi appelleremmo
    🔊
    voi appellereste
    🔊
    loro appellerebbero
    🔊
    Tempo composto

    appellare condizionale passato

    io avrei appellato
    🔊
    tu avresti appellato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe appellato
    🔊
    noi avremmo appellato
    🔊
    voi avreste appellato
    🔊
    loro avrebbero appellato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo appellare. Imperativ av verbet appellare


    appellare imperativo

    tu appella
    🔊
    noi appelliamo
    🔊
    voi appellate
    🔊

    appellare congiuntivo esortativo

    Lei appelli
    🔊
    Che lui/lei appelli
    🔊
    Che loro appellino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!