🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha antistato davanti al giudice con fermezza. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    verbo irregolare
    antistare :
    an|ti|stà|re : (accento grave)

    indicativo antistare. Indikativ modus for verbet antistare


    Tempo semplice

    antistare presente

    io antistò
    🔊
    tu antistai
    🔊
    lui/lei/Lei antista
    🔊
    noi antistiamo
    🔊
    voi antistate
    🔊
    loro antistanno
    🔊
    Tempo semplice

    antistare imperfetto

    io antistavo
    🔊
    tu antistavi
    🔊
    lui/lei/Lei antistava
    🔊
    noi antistavamo
    🔊
    voi antistavate
    🔊
    loro antistavano
    🔊

    Tempo semplice

    antistare futuro semplice

    io antistarò
    🔊
    tu antistarai
    🔊
    lui/lei/Lei antistarà
    🔊
    noi antistaremo
    🔊
    voi antistarete
    🔊
    loro antistaranno
    🔊
    Tempo semplice

    antistare passato remoto

    io antistetti
    🔊
    tu antistesti
    🔊
    lui/lei/Lei antistette
    🔊
    noi antistemmo
    🔊
    voi antisteste
    🔊
    loro antistettero
    🔊

    Tempo composto

    antistare futuro anteriore

    io avrò antistato
    🔊
    tu avrai antistato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà antistato
    🔊
    noi avremo antistato
    🔊
    voi avrete antistato
    🔊
    loro avranno antistato
    🔊
    Tempo composto

    antistare passato prossimo

    io ho antistato
    🔊
    tu hai antistato
    🔊
    lui/lei/Lei ha antistato
    🔊
    noi abbiamo antistato
    🔊
    voi avete antistato
    🔊
    loro hanno antistato
    🔊

    Tempo composto

    antistare trapassato prossimo

    io avevo antistato
    🔊
    tu avevi antistato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva antistato
    🔊
    noi avevamo antistato
    🔊
    voi avevate antistato
    🔊
    loro avevano antistato
    🔊
    Tempo composto

    antistare trapassato remoto

    io ebbi antistato
    🔊
    tu avesti antistato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe antistato
    🔊
    noi avemmo antistato
    🔊
    voi aveste antistato
    🔊
    loro ebbero antistato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo antistare. Konjunktiv modus for verbet antistare


    Tempo semplice

    antistare congiuntivo presente

    io antistia
    🔊
    tu antistia
    🔊
    lui/lei/Lei antistia
    🔊
    noi antistiamo
    🔊
    voi antistiate
    🔊
    loro antistiano
    🔊
    Tempo semplice

    antistare congiuntivo imperfetto

    io antistessi
    🔊
    tu antistessi
    🔊
    lui/lei/Lei antistesse
    🔊
    noi antistessimo
    🔊
    voi antisteste
    🔊
    loro antistessero
    🔊

    Tempo composto

    antistare congiuntivo passato

    io abbia antistato
    🔊
    tu abbia antistato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia antistato
    🔊
    noi abbiamo antistato
    🔊
    voi abbiate antistato
    🔊
    loro abbiano antistato
    🔊
    Tempo composto

    antistare congiuntivo trapassato

    io avessi antistato
    🔊
    tu avessi antistato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse antistato
    🔊
    noi avessimo antistato
    🔊
    voi aveste antistato
    🔊
    loro avessero antistato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale antistare. Kondisjonalis av verbet antistare


    Tempo semplice

    antistare condizionale presente

    io antistarei
    🔊
    tu antistaresti
    🔊
    lui/lei/Lei antistarebbe
    🔊
    noi antistaremmo
    🔊
    voi antistareste
    🔊
    loro antistarebbero
    🔊
    Tempo composto

    antistare condizionale passato

    io avrei antistato
    🔊
    tu avresti antistato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe antistato
    🔊
    noi avremmo antistato
    🔊
    voi avreste antistato
    🔊
    loro avrebbero antistato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo antistare. Imperativ av verbet antistare


    antistare imperativo

    tu antistà, antistai
    🔊
    noi antistiamo
    🔊
    voi antistate
    🔊

    antistare congiuntivo esortativo

    Lei antistia
    🔊
    Che lui/lei antistia
    🔊
    Che loro antistiano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!