🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    La fatica mi ha fatto ansare. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    ansare :
    an||re : (accento grave)

    indicativo ansare. Indikativ modus for verbet ansare


    Tempo semplice

    ansare presente

    io anso
    🔊
    tu ansi
    🔊
    lui/lei/Lei ansa
    🔊
    noi ansiamo
    🔊
    voi ansate
    🔊
    loro ansano
    🔊
    Tempo semplice

    ansare imperfetto

    io ansavo
    🔊
    tu ansavi
    🔊
    lui/lei/Lei ansava
    🔊
    noi ansavamo
    🔊
    voi ansavate
    🔊
    loro ansavano
    🔊

    Tempo semplice

    ansare futuro semplice

    io anserò
    🔊
    tu anserai
    🔊
    lui/lei/Lei anserà
    🔊
    noi anseremo
    🔊
    voi anserete
    🔊
    loro anseranno
    🔊
    Tempo semplice

    ansare passato remoto

    io ansai
    🔊
    tu ansasti
    🔊
    lui/lei/Lei ansò
    🔊
    noi ansammo
    🔊
    voi ansaste
    🔊
    loro ansarono
    🔊

    Tempo composto

    ansare futuro anteriore

    io avrò ansato
    🔊
    tu avrai ansato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà ansato
    🔊
    noi avremo ansato
    🔊
    voi avrete ansato
    🔊
    loro avranno ansato
    🔊
    Tempo composto

    ansare passato prossimo

    io ho ansato
    🔊
    tu hai ansato
    🔊
    lui/lei/Lei ha ansato
    🔊
    noi abbiamo ansato
    🔊
    voi avete ansato
    🔊
    loro hanno ansato
    🔊

    Tempo composto

    ansare trapassato prossimo

    io avevo ansato
    🔊
    tu avevi ansato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva ansato
    🔊
    noi avevamo ansato
    🔊
    voi avevate ansato
    🔊
    loro avevano ansato
    🔊
    Tempo composto

    ansare trapassato remoto

    io ebbi ansato
    🔊
    tu avesti ansato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe ansato
    🔊
    noi avemmo ansato
    🔊
    voi aveste ansato
    🔊
    loro ebbero ansato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo ansare. Konjunktiv modus for verbet ansare


    Tempo semplice

    ansare congiuntivo presente

    io ansi
    🔊
    tu ansi
    🔊
    lui/lei/Lei ansi
    🔊
    noi ansiamo
    🔊
    voi ansiate
    🔊
    loro ansino
    🔊
    Tempo semplice

    ansare congiuntivo imperfetto

    io ansassi
    🔊
    tu ansassi
    🔊
    lui/lei/Lei ansasse
    🔊
    noi ansassimo
    🔊
    voi ansaste
    🔊
    loro ansassero
    🔊

    Tempo composto

    ansare congiuntivo passato

    io abbia ansato
    🔊
    tu abbia ansato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia ansato
    🔊
    noi abbiamo ansato
    🔊
    voi abbiate ansato
    🔊
    loro abbiano ansato
    🔊
    Tempo composto

    ansare congiuntivo trapassato

    io avessi ansato
    🔊
    tu avessi ansato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse ansato
    🔊
    noi avessimo ansato
    🔊
    voi aveste ansato
    🔊
    loro avessero ansato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale ansare. Kondisjonalis av verbet ansare


    Tempo semplice

    ansare condizionale presente

    io anserei
    🔊
    tu anseresti
    🔊
    lui/lei/Lei anserebbe
    🔊
    noi anseremmo
    🔊
    voi ansereste
    🔊
    loro anserebbero
    🔊
    Tempo composto

    ansare condizionale passato

    io avrei ansato
    🔊
    tu avresti ansato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe ansato
    🔊
    noi avremmo ansato
    🔊
    voi avreste ansato
    🔊
    loro avrebbero ansato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo ansare. Imperativ av verbet ansare


    ansare imperativo

    tu ansa
    🔊
    noi ansiamo
    🔊
    voi ansate
    🔊

    ansare congiuntivo esortativo

    Lei ansi
    🔊
    Che lui/lei ansi
    🔊
    Che loro ansino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!