🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha ambito a una vita migliore. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    ambire :
    am||re : (accento grave)

    indicativo ambire. Indikativ modus for verbet ambire


    Tempo semplice

    ambire presente

    io ambisco
    🔊
    tu ambisci
    🔊
    lui/lei/Lei ambisce
    🔊
    noi ambiamo
    🔊
    voi ambite
    🔊
    loro ambiscono
    🔊
    Tempo semplice

    ambire imperfetto

    io ambivo
    🔊
    tu ambivi
    🔊
    lui/lei/Lei ambiva
    🔊
    noi ambivamo
    🔊
    voi ambivate
    🔊
    loro ambivano
    🔊

    Tempo semplice

    ambire futuro semplice

    io ambirò
    🔊
    tu ambirai
    🔊
    lui/lei/Lei ambirà
    🔊
    noi ambiremo
    🔊
    voi ambirete
    🔊
    loro ambiranno
    🔊
    Tempo semplice

    ambire passato remoto

    io ambii
    🔊
    tu ambisti
    🔊
    lui/lei/Lei ambì
    🔊
    noi ambimmo
    🔊
    voi ambiste
    🔊
    loro ambirono
    🔊

    Tempo composto

    ambire futuro anteriore

    io avrò ambito
    🔊
    tu avrai ambito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà ambito
    🔊
    noi avremo ambito
    🔊
    voi avrete ambito
    🔊
    loro avranno ambito
    🔊
    Tempo composto

    ambire passato prossimo

    io ho ambito
    🔊
    tu hai ambito
    🔊
    lui/lei/Lei ha ambito
    🔊
    noi abbiamo ambito
    🔊
    voi avete ambito
    🔊
    loro hanno ambito
    🔊

    Tempo composto

    ambire trapassato prossimo

    io avevo ambito
    🔊
    tu avevi ambito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva ambito
    🔊
    noi avevamo ambito
    🔊
    voi avevate ambito
    🔊
    loro avevano ambito
    🔊
    Tempo composto

    ambire trapassato remoto

    io ebbi ambito
    🔊
    tu avesti ambito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe ambito
    🔊
    noi avemmo ambito
    🔊
    voi aveste ambito
    🔊
    loro ebbero ambito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo ambire. Konjunktiv modus for verbet ambire


    Tempo semplice

    ambire congiuntivo presente

    io ambisca
    🔊
    tu ambisca
    🔊
    lui/lei/Lei ambisca
    🔊
    noi ambiamo
    🔊
    voi ambiate
    🔊
    loro ambiscano
    🔊
    Tempo semplice

    ambire congiuntivo imperfetto

    io ambissi
    🔊
    tu ambissi
    🔊
    lui/lei/Lei ambisse
    🔊
    noi ambissimo
    🔊
    voi ambiste
    🔊
    loro ambissero
    🔊

    Tempo composto

    ambire congiuntivo passato

    io abbia ambito
    🔊
    tu abbia ambito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia ambito
    🔊
    noi abbiamo ambito
    🔊
    voi abbiate ambito
    🔊
    loro abbiano ambito
    🔊
    Tempo composto

    ambire congiuntivo trapassato

    io avessi ambito
    🔊
    tu avessi ambito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse ambito
    🔊
    noi avessimo ambito
    🔊
    voi aveste ambito
    🔊
    loro avessero ambito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale ambire. Kondisjonalis av verbet ambire


    Tempo semplice

    ambire condizionale presente

    io ambirei
    🔊
    tu ambiresti
    🔊
    lui/lei/Lei ambirebbe
    🔊
    noi ambiremmo
    🔊
    voi ambireste
    🔊
    loro amberebbero
    🔊
    Tempo composto

    ambire condizionale passato

    io avrei ambito
    🔊
    tu avresti ambito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe ambito
    🔊
    noi avremmo ambito
    🔊
    voi avreste ambito
    🔊
    loro avrebbero ambito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo ambire. Imperativ av verbet ambire


    ambire imperativo

    tu ambi
    🔊
    noi ambiamo
    🔊
    voi ambite
    🔊

    ambire congiuntivo esortativo

    Lei ambisca
    🔊
    Che lui/lei ambisca
    🔊
    Che loro ambiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!