På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
L’autore ha alluso a eventi storici. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
verbo irregolare
alludere :
al|lù|de|re
: (accento grave)
indicativo alludere. Indikativ modus for verbet alludere
|
Tempo semplice
alludere presente |
||
| io | alludo |
🔊
|
| tu | alludi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | allude |
🔊
|
| noi | alludiamo |
🔊
|
| voi | alludete |
🔊
|
| loro | alludono |
🔊
|
|
Tempo semplice
alludere imperfetto |
||
| io | alludevo |
🔊
|
| tu | alludevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alludeva |
🔊
|
| noi | alludevamo |
🔊
|
| voi | alludevate |
🔊
|
| loro | alludevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
alludere futuro semplice |
||
| io | alluderò |
🔊
|
| tu | alluderai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alluderà |
🔊
|
| noi | alluderemo |
🔊
|
| voi | alluderete |
🔊
|
| loro | alluderanno |
🔊
|
|
Tempo semplice
alludere passato remoto |
||
| io | allusi |
🔊
|
| tu | alludesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alluse |
🔊
|
| noi | alludemmo |
🔊
|
| voi | alludeste |
🔊
|
| loro | allusero |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere futuro anteriore |
||
| io | avrò alluso |
🔊
|
| tu | avrai alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà alluso |
🔊
|
| noi | avremo alluso |
🔊
|
| voi | avrete alluso |
🔊
|
| loro | avranno alluso |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere passato prossimo |
||
| io | ho alluso |
🔊
|
| tu | hai alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha alluso |
🔊
|
| noi | abbiamo alluso |
🔊
|
| voi | avete alluso |
🔊
|
| loro | hanno alluso |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere trapassato prossimo |
||
| io | avevo alluso |
🔊
|
| tu | avevi alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva alluso |
🔊
|
| noi | avevamo alluso |
🔊
|
| voi | avevate alluso |
🔊
|
| loro | avevano alluso |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere trapassato remoto |
||
| io | ebbi alluso |
🔊
|
| tu | avesti alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe alluso |
🔊
|
| noi | avemmo alluso |
🔊
|
| voi | aveste alluso |
🔊
|
| loro | ebbero alluso |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo alludere. Konjunktiv modus for verbet alludere
|
Tempo semplice
alludere congiuntivo presente |
||
| io | alluda |
🔊
|
| tu | alluda |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alluda |
🔊
|
| noi | alludiamo |
🔊
|
| voi | alludiate |
🔊
|
| loro | alludano |
🔊
|
|
Tempo semplice
alludere congiuntivo imperfetto |
||
| io | alludessi |
🔊
|
| tu | alludessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alludesse |
🔊
|
| noi | alludessimo |
🔊
|
| voi | alludeste |
🔊
|
| loro | alludessero |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere congiuntivo passato |
||
| io | abbia alluso |
🔊
|
| tu | abbia alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia alluso |
🔊
|
| noi | abbiamo alluso |
🔊
|
| voi | abbiate alluso |
🔊
|
| loro | abbiano alluso |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi alluso |
🔊
|
| tu | avessi alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse alluso |
🔊
|
| noi | avessimo alluso |
🔊
|
| voi | aveste alluso |
🔊
|
| loro | avessero alluso |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale alludere. Kondisjonalis av verbet alludere
|
Tempo semplice
alludere condizionale presente |
||
| io | alluderei |
🔊
|
| tu | alluderesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | alluderebbe |
🔊
|
| noi | alluderemmo |
🔊
|
| voi | alludereste |
🔊
|
| loro | alluderebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
alludere condizionale passato |
||
| io | avrei alluso |
🔊
|
| tu | avresti alluso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe alluso |
🔊
|
| noi | avremmo alluso |
🔊
|
| voi | avreste alluso |
🔊
|
| loro | avrebbero alluso |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo alludere. Imperativ av verbet alludere
alludere imperativo |
||
| tu | alludi |
🔊
|
| noi | alludiamo |
🔊
|
| voi | alludete |
🔊
|
alludere congiuntivo esortativo |
||
| Lei | alluda |
🔊
|
| Che lui/lei | alluda |
🔊
|
| Che loro | alludano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!