🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha affittato un appartamento per l’estate. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    affitare :
    af|fi||re : (accento grave)

    indicativo affitare. Indikativ modus for verbet affitare


    Tempo semplice

    affitare presente

    io affito
    🔊
    tu affiti
    🔊
    lui/lei/Lei affita
    🔊
    noi affitiamo
    🔊
    voi affitate
    🔊
    loro affitano
    🔊
    Tempo semplice

    affitare imperfetto

    io affitavo
    🔊
    tu affitavi
    🔊
    lui/lei/Lei affitava
    🔊
    noi affitavamo
    🔊
    voi affitavate
    🔊
    loro affitavano
    🔊

    Tempo semplice

    affitare futuro semplice

    io affiterò
    🔊
    tu affiterai
    🔊
    lui/lei/Lei affiterà
    🔊
    noi affiteremo
    🔊
    voi affiterete
    🔊
    loro affiteranno
    🔊
    Tempo semplice

    affitare passato remoto

    io affitai
    🔊
    tu affitasti
    🔊
    lui/lei/Lei affitò
    🔊
    noi affitammo
    🔊
    voi affitaste
    🔊
    loro affitarono
    🔊

    Tempo composto

    affitare futuro anteriore

    io avrò affitato
    🔊
    tu avrai affitato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà affitato
    🔊
    noi avremo affitato
    🔊
    voi avrete affitato
    🔊
    loro avranno affitato
    🔊
    Tempo composto

    affitare passato prossimo

    io ho affitato
    🔊
    tu hai affitato
    🔊
    lui/lei/Lei ha affitato
    🔊
    noi abbiamo affitato
    🔊
    voi avete affitato
    🔊
    loro hanno affitato
    🔊

    Tempo composto

    affitare trapassato prossimo

    io avevo affitato
    🔊
    tu avevi affitato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva affitato
    🔊
    noi avevamo affitato
    🔊
    voi avevate affitato
    🔊
    loro avevano affitato
    🔊
    Tempo composto

    affitare trapassato remoto

    io ebbi affitato
    🔊
    tu avesti affitato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe affitato
    🔊
    noi avemmo affitato
    🔊
    voi aveste affitato
    🔊
    loro ebbero affitato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo affitare. Konjunktiv modus for verbet affitare


    Tempo semplice

    affitare congiuntivo presente

    io affiti
    🔊
    tu affiti
    🔊
    lui/lei/Lei affiti
    🔊
    noi affitiamo
    🔊
    voi affitiate
    🔊
    loro affitino
    🔊
    Tempo semplice

    affitare congiuntivo imperfetto

    io affitassi
    🔊
    tu affitassi
    🔊
    lui/lei/Lei affitasse
    🔊
    noi affitassimo
    🔊
    voi affitaste
    🔊
    loro affitassero
    🔊

    Tempo composto

    affitare congiuntivo passato

    io abbia affitato
    🔊
    tu abbia affitato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia affitato
    🔊
    noi abbiamo affitato
    🔊
    voi abbiate affitato
    🔊
    loro abbiano affitato
    🔊
    Tempo composto

    affitare congiuntivo trapassato

    io avessi affitato
    🔊
    tu avessi affitato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse affitato
    🔊
    noi avessimo affitato
    🔊
    voi aveste affitato
    🔊
    loro avessero affitato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale affitare. Kondisjonalis av verbet affitare


    Tempo semplice

    affitare condizionale presente

    io affiterei
    🔊
    tu affiteresti
    🔊
    lui/lei/Lei affiterebbe
    🔊
    noi affiteremmo
    🔊
    voi affitereste
    🔊
    loro affiterebbero
    🔊
    Tempo composto

    affitare condizionale passato

    io avrei affitato
    🔊
    tu avresti affitato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe affitato
    🔊
    noi avremmo affitato
    🔊
    voi avreste affitato
    🔊
    loro avrebbero affitato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo affitare. Imperativ av verbet affitare


    affitare imperativo

    tu affita
    🔊
    noi affitiamo
    🔊
    voi affitate
    🔊

    affitare congiuntivo esortativo

    Lei affiti
    🔊
    Che lui/lei affiti
    🔊
    Che loro affitino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
    Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
    Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
    Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!