🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    La discussione ha acuìto le tensioni. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    acuire :
    a|cu|ì|re : (accento grave)

    indicativo acuire. Indikativ modus for verbet acuire


    Tempo semplice

    Presente acuire

    io acuisco
    🔊
    tu acuisci
    🔊
    lui/lei/Lei acuisce
    🔊
    noi acuiamo
    🔊
    voi acuite
    🔊
    loro acuiscono
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto acuire

    io acuivo
    🔊
    tu acuivi
    🔊
    lui/lei/Lei acuiva
    🔊
    noi acuivamo
    🔊
    voi acuivate
    🔊
    loro acuivano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice acuire

    io acuirò
    🔊
    tu acuirai
    🔊
    lui/lei/Lei acuirà
    🔊
    noi acuiremo
    🔊
    voi acuirete
    🔊
    loro acuiranno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto acuire

    io acuii
    🔊
    tu acuisti
    🔊
    lui/lei/Lei acuì
    🔊
    noi acuimmo
    🔊
    voi acuiste
    🔊
    loro acuirono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore acuire

    io avrò acuito
    🔊
    tu avrai acuito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà acuito
    🔊
    noi avremo acuito
    🔊
    voi avrete acuito
    🔊
    loro avranno acuito
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo acuire

    io ho acuito
    🔊
    tu hai acuito
    🔊
    lui/lei/Lei ha acuito
    🔊
    noi abbiamo acuito
    🔊
    voi avete acuito
    🔊
    loro hanno acuito
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo acuire

    io avevo acuito
    🔊
    tu avevi acuito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva acuito
    🔊
    noi avevamo acuito
    🔊
    voi avevate acuito
    🔊
    loro avevano acuito
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto acuire

    io ebbi acuito
    🔊
    tu avesti acuito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe acuito
    🔊
    noi avemmo acuito
    🔊
    voi aveste acuito
    🔊
    loro ebbero acuito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo acuire. Konjunktiv modus for verbet acuire


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente acuire

    io acuisca
    🔊
    tu acuisca
    🔊
    lui/lei/Lei acuisca
    🔊
    noi acuiamo
    🔊
    voi acuiate
    🔊
    loro acuiscano
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto acuire

    io acuissi
    🔊
    tu acuissi
    🔊
    lui/lei/Lei acuisse
    🔊
    noi acuissimo
    🔊
    voi acuiste
    🔊
    loro acuissero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato acuire

    io abbia acuito
    🔊
    tu abbia acuito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia acuito
    🔊
    noi abbiamo acuito
    🔊
    voi abbiate acuito
    🔊
    loro abbiano acuito
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato acuire

    io avessi acuito
    🔊
    tu avessi acuito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse acuito
    🔊
    noi avessimo acuito
    🔊
    voi aveste acuito
    🔊
    loro avessero acuito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale acuire. Kondisjonalis av verbet acuire


    Tempo semplice

    Condizionale presente acuire

    io acuirei
    🔊
    tu acuiresti
    🔊
    lui/lei/Lei acuirebbe
    🔊
    noi acuiremmo
    🔊
    voi acuireste
    🔊
    loro acuerebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato acuire

    io avrei acuito
    🔊
    tu avresti acuito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe acuito
    🔊
    noi avremmo acuito
    🔊
    voi avreste acuito
    🔊
    loro avrebbero acuito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo acuire. Imperativ av verbet acuire


    Imperativo acuire

    tu acuisci
    🔊
    noi acuiamo
    🔊
    voi acuite
    🔊

    Congiuntivo acuire

    Lei acuisca
    🔊
    Che lui/lei acuisca
    🔊
    Che loro acuiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!