🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha urlato di gioia. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    urlare :
    ur||re : (accento grave)

    indicativo urlare. Indikativ modus for verbet urlare


    Tempo semplice

    urlare presente

    io urlo
    🔊
    tu urli
    🔊
    lui/lei/Lei urla
    🔊
    noi urliamo
    🔊
    voi urlate
    🔊
    loro urlano
    🔊
    Tempo semplice

    urlare imperfetto

    io urlavo
    🔊
    tu urlavi
    🔊
    lui/lei/Lei urlava
    🔊
    noi urlavamo
    🔊
    voi urlavate
    🔊
    loro urlavano
    🔊

    Tempo semplice

    urlare futuro semplice

    io urlerò
    🔊
    tu urlerai
    🔊
    lui/lei/Lei urlerà
    🔊
    noi urleremo
    🔊
    voi urlerete
    🔊
    loro urleranno
    🔊
    Tempo semplice

    urlare passato remoto

    io urlai
    🔊
    tu urlasti
    🔊
    lui/lei/Lei urlò
    🔊
    noi urlammo
    🔊
    voi urlaste
    🔊
    loro urlarono
    🔊

    Tempo composto

    urlare futuro anteriore

    io avrò urlato
    🔊
    tu avrai urlato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà urlato
    🔊
    noi avremo urlato
    🔊
    voi avrete urlato
    🔊
    loro avranno urlato
    🔊
    Tempo composto

    urlare passato prossimo

    io ho urlato
    🔊
    tu hai urlato
    🔊
    lui/lei/Lei ha urlato
    🔊
    noi abbiamo urlato
    🔊
    voi avete urlato
    🔊
    loro hanno urlato
    🔊

    Tempo composto

    urlare trapassato prossimo

    io avevo urlato
    🔊
    tu avevi urlato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva urlato
    🔊
    noi avevamo urlato
    🔊
    voi avevate urlato
    🔊
    loro avevano urlato
    🔊
    Tempo composto

    urlare trapassato remoto

    io ebbi urlato
    🔊
    tu avesti urlato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe urlato
    🔊
    noi avemmo urlato
    🔊
    voi aveste urlato
    🔊
    loro ebbero urlato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo urlare. Konjunktiv modus for verbet urlare


    Tempo semplice

    urlare congiuntivo presente

    io urli
    🔊
    tu urli
    🔊
    lui/lei/Lei urli
    🔊
    noi urliamo
    🔊
    voi urliate
    🔊
    loro urlino
    🔊
    Tempo semplice

    urlare congiuntivo imperfetto

    io urlassi
    🔊
    tu urlassi
    🔊
    lui/lei/Lei urlasse
    🔊
    noi urlassimo
    🔊
    voi urlaste
    🔊
    loro urlassero
    🔊

    Tempo composto

    urlare congiuntivo passato

    io abbia urlato
    🔊
    tu abbia urlato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia urlato
    🔊
    noi abbiamo urlato
    🔊
    voi abbiate urlato
    🔊
    loro abbiano urlato
    🔊
    Tempo composto

    urlare congiuntivo trapassato

    io avessi urlato
    🔊
    tu avessi urlato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse urlato
    🔊
    noi avessimo urlato
    🔊
    voi aveste urlato
    🔊
    loro avessero urlato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale urlare. Kondisjonalis av verbet urlare


    Tempo semplice

    urlare condizionale presente

    io urlerei
    🔊
    tu urleresti
    🔊
    lui/lei/Lei urlerebbe
    🔊
    noi urleremmo
    🔊
    voi urlereste
    🔊
    loro urlerebbero
    🔊
    Tempo composto

    urlare condizionale passato

    io avrei urlato
    🔊
    tu avresti urlato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe urlato
    🔊
    noi avremmo urlato
    🔊
    voi avreste urlato
    🔊
    loro avrebbero urlato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo urlare. Imperativ av verbet urlare


    urlare imperativo

    tu urla
    🔊
    noi urliamo
    🔊
    voi urlate
    🔊

    urlare congiuntivo esortativo

    Lei urli
    🔊
    Che lui/lei urli
    🔊
    Che loro urlino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!